Populærnavn:
Rødbukspiraya; Rød
piraya; Vanlig piraya;
Piranha; Piratfisk
Synonymer:
Serrasalmus nattereri; Taddyella nattereri; Rooseveltiella nattereri
Systematisk
tilhørighet:
Familie: Characidae (tetraer)
Orden: Characiformes (karpelakser)
Utbredelse:
Sør-Amerika; Amazonas og Orinoco, Guyana, Rio Paraguay og Rio Parana.
Størrelse:
30 cm; muligens litt større under optimale forhold.
Vannverdier:
GH = 5 til 10 °dH
pH = 6,5 til 7,0
Temperatur = 24 til 28 °C
Fôr:
Utpreget rovfisk, med fisk som sin hovedføde. Selv om det nok forekommer at pirayaer i
vill tilstand spiser pattedyr, er deres fordøyelsessystem dårlig egnet for å
nyttegjøre seg dette. I akvarier er det beste og viktigste fôret for voksne pirayaer
fisk (f.eks. filet fra torsk, sei, m.v.). Til avveksling kan de også gis f.eks.
meitemark, reker, og en sjelden gang hjerte og lever fra pattedyr (f.eks. oksehjerte).Ungfisk kan også gjerne fôres med
forskjellige typer frossenfôr, som tubifex, mygglarver, artemia og mysis. Pass på å
variere mest mulig, for å unngå ensidig ernæring med påfølgende mangelsykdommer.
Generell
beskrivelse:
Tetraenes familie, Characidae, rommer utrolig mye forskjelligartet fisk. De spenner fra
små og totalt fredelige arter som neontetraen, til
aggressive, potensielt farlige rovfisker som pirayaene.
Pirayaen har et rykte som
menneskeeter, og omtales ofte i samme åndedrag som hvithaien (kjent fra
"Haisommer"). Det finnes utallige historier om mennesker som har blitt angrepet
av piraya i søramerikanske elver og redusert til skjeletter i løpet av få minutter.
Selv om man ikke kategorisk kan avvise at angrep på mennesker forekommer, er de fleste av
de historiene som fortelles oppdiktet eller i beste fall pyntet på for å virke mer
skremmende. Det finnes, oss bekjent, ingen dokumenterte tilfeller av at pirayaer direkte
har drept mennesker eller andre store pattedyr. Derimot er det sannsynlig at de kan
forsyne seg av druknede åtsler. De fleste skader på mennesker skjer når fiskere
håndterer pirayaer som ennå er levende. Da kan de sylskarpe tennene lett bite av en
kjøttbit fra hendene.
Høyst sannsynlig er det det
skremmende elementet ved pirayaer som har gjort dem så populære blant akvarister, for
utseendemessig er de ikke så veldig interessante. Dessuten er det nervøse og sky fisker
som for det meste gjemmer seg ved den minste forstyrrelse. For å få dem til å slappe av
mest mulig i akvariet, er det viktig at de gis en innredning med mange skjulesteder i form
av trerøtter. Gjerne også en tett beplantning med robuste planter i hjørnene og langs
bakveggen av akvariet. Som aktive stimfisker behøver de imidlertid rikelig med
svømmeplass.
For å få pirayaer til å
trives, må man holde mange sammen i en stim. Helst bør det være 8-10 eller flere
individer sammen. Med maksimalstørrelse omkring 30 cm sier det seg selv at akvarier da
må være stort. For fullvoksne individer er en akvarielengde på 160 cm og et volum på
500-600 liter det absolutt minste man bør tilby.
Pirayaer spiser svært mye og
gjerne av sterkt forurensende fôr. Kraftig og effektiv filtrering (både mekanisk og biologisk) er derfor tvingende
nødvendig. Kjøtt fra pattedyr (inklusive hjerte) forurenser spesielt mye og må derfor
brukes svært forsiktig.
Det finnes omkring 30 ulike
arter av piraya, men rødbukspirayaen (eller rød piraya), Pygocentrus nattereri,
er utvilsomt den som hyppigst ses i akvariehandelen. Det har dels sammenheng med at den er
den arten som er videst utbredt i naturen, men også det faktum at den med sin rødlige
buk er en av de mest fargerike artene.
Selv om pirayaer sjelden går
til direkte angrep på mennesker vil de bite om de føler seg truet eller trengt opp i et
hjørne. Akvarier med piraya må være sikret slik at barn ikke kan komme til dem, og alt
arbeide i akvariet må foretas med ytterst forsiktighet og aktsomhet!

© 2000, Aquarium World
|