Symphysodon X aequifasciatus Pellegrin, 1903

Levende fôr av mange slag (f.eks. dafnier, utvokst artemia, mysis, enchytræer, meitemark, mygglarver), frossenfôr av tilsvarende fôrdyr, og fôrblandinger sammensatt av f.eks. oksehjerte, rekekjøtt, spinat, eventuelt med tilsetning av ekstra vitaminer. Det kan være vanskelig å få diskus til å akseptere tørrfôr, men forsøk gjerne med f.eks. Tetra Bits™. Dersom man får fiskene til å ta tørrfôr er det en god metode for å sikre at de får i seg nødvendige vitaminer og mineraler.

Generell beskrivelse:
Diskus er generelt temmelig krevende fisker, men slett ikke så håpløst vanskelige som ryktet ofte vil ha det til. De viktigste feil som kan være årsak til at mange akvarister har problemer med diskus er f.eks. feil vannkvalitet (pH, GH, temperatur), for stor organisk belastning på vannet (forurensende fôring, utilstrekkelig filtrering, for sjelden utskifting av vann), og for ensidig fôring med påfølgende mangelsykdommer. Enklest er det å holde diskus om de får et stort akvarium (minst 200 liter for ett par, pluss ca 50 liter pr fisk utover dette); alene eller sammen med mindre og rolige, fredelige fiskearter. Delvannbytter bør foretas hyppig; mange diskusoppdrettere skifter så mye som 10-30% daglig!

De ville diskusenes systematikk er uoversiktlig og til dels forvirrende. Man opererer vanligvis med to arter; Symphysodon aequifasciatus og Symphysodon discus, som igjen kan deles i et antall underarter. Bortsett fra viltfangede diskus, kommer imidlertid flertallet av de diskus som omsettes i dag fra akvariestammer som har blitt foredlet gjennom mange generasjoner. I stor grad har man krysset individer av begge arter med hverandre for å overføre verdifulle genetiske egenskaper. De fleste akvariestammer kan derfor ikke regnes som rene arter, men ettersom hoved-blodlinjen vanligvis kommer fra S. aequifasciatus er det hensiktsmessig å benytte det navnet - med en innskutt 'X' for 'hybrid' (= Symphysodon X aequifasciatus).

De aller fleste menneskeskapte diskussorter som finnes er variasjoner av noen få grunntyper. Hvordan man trekker grensene mellom dem er (i noen grad) subjektivt, men man kan stort sett sortere dem i følgende:

Pigeon Blood varianter. Pigeon Blood oppsto som ny variant i Thailand (tror man), og representerte noe helt nytt ved at dyrene var så bleke og relativt fargeløse i forhold til de fleste andre diskus. Senere har de blitt krysset inn med andre former for å produsere mer fargerike varianter, med elementer fra f.eks. turkis diskus. 'Panda' er et annet sortsnavn på samme grunntype.

Trenden i de senere år har gått i to hovedretninger, mot stripete og flekkete varianter som har Pigeon Blood's guloransje bunnfarge, og mot mer eller mindre ensfargede varianter med sortsnavn som 'ghost', 'golden' og 'marlboro'. Les mer om fantastiske diskusvarianter ved å følge denne linken.

© 1999, Aquarium World