Kjønnsforskjeller hos
cichlider, del 2
I tillegg til de mer generelle kjønnsforskjellene som er beskrevet på forrige side, er det visse spesielle karakterer som det kan
være nyttig å kjenne til. Mange akvariebøker gir råd om dette, og cichlidenes enorme
artsantall gjør det umulig å gå i detaljer her. Vi vil imidlertid kort nevne tre
spesifikke karakterer som det er sannsynlig at mange akvarister kan ha nytte av å kjenne
til.

Eksempler fra tegningen
Løvehodecichliden, Steatocranus
casuarius, er bare én av svært mange arter hvor hannene utvikler en meget bratt
pannevinkel - en såkalt pannepukkel - etterhvert som den blir eldre. Hos
løvehodecichliden er det en meget sikker kjønnskarakter, men det finnes også arter, som
f.eks. Cyphotilapia frontosa,
hvor begge kjønn har en tydelig pannepukkel. Også hos disse vil imidlertid hannens
pukkel vanligvis være noe kraftigere utviklet enn hunnens. Sommerfuglcichliden, Microgeophagus
ramirezi, er et nesten klassisk eksempel på en art som er bortimot umulig å
kjønnsbestemme. På godt utviklede, utvokste eksemplarer vil det imidlertid vanligvis
være mulig å skimte at 2. og 3. stråle i ryggfinnen er noe mer forlenget hos hannene
enn hos hunnene. I tillegg blir hannene gjerne noe større, og rygg- og gattfinnene kan
være ørlite mer utdratt enn hos hunnen.
Litt større cichlider - som scalarer, Pterophyllum scalare -
fremviser en temmelig sikker kjønnskarakter som det imidlertid kreves trening for å se;
formen på genitalpapillen (eggleggingsrørets åpning). Papillen er spiss på hannen, og
mer butt på hunnen. Desto større fisken er, og jo bedre den er fôret på forhånd (slik
at magen er utspilt), desto lettere er det å se dette.
|