Kjønnsforskjeller hos
karpefisker
De fleste av disse fiskene er det ofte svært vanskelig å se kjønnsforskjeller på,
spesielt dersom det er små eksemplarer. Hos noen arter har hannen større finner, eller
finner som er mer utdratt i spisser. Hos noen arter er fargene finere, eller i hvert fall
noe sterkere, hos hannen enn hos hunnen. Den eneste noenlunde generelle regelen, blant
alle karpefisk, er at hunnene har en tendens til å være tykkere, mer omfangsrike i
buken. Dette ses stort sett bare på kjønnsmodne individer, og har sammenheng med den
større plassen eggstokkene (rognposene) opptar i hunnens buk, enn testiklene
(melkesekkene) i hannens.Det er også en kjønnskarakter som det kan kreve mye trening for
å se. Hunnene blir også overveiende litt større enn hannene.
Eksempler fra tegningen
 På en titteyabarbe (eller
sherrybarbe), Puntius titteya, er det større bukomfanget på hunnen som regel
rimelig lett synlig. I tillegg har hannen vesentlig sterkere farger, spesielt når den er
i gytedrakt. På blå danio, Brachydanio
albolineatus, er forskjellen i bukomfang den eneste ytre kjønnsforskjellen. Hannene
kan gjerne være ørlite mer intense i fargene, men det er høyst usikkert å bruke for
kjønnsbestemmelse.
 Voksne individer av vimpelbarben, Puntius arulius, har
den samme forskjellen i bukomfang som beskrevet ovenfor, men det er som regel vanskelig å
se.
 En mer tydelig kjønnsforskjell hos vimpelbarbene er den langt
utdratte ryggfinnen på utvokste hanner (derav navnet vimpel-barbe). Ryggfinnen
på hunner og ungfisker er vesentlig kortere.
|
