Kjønnsforskjeller hos
karpelakser
Karpelakser, eller tetraer som de vanligvis kalles i akvarie-sammenheng, er ofte
vanskelige å se kjønnsforskjeller på. Den eneste noenlunde almenngyldige regelen er at
hunnene har en tendens til å ha større bukomfang (være "tykkere") enn
hannene, men ettersom det har sammenheng med behovet for plass til eggstokkene
(rognposene) fremtrer det noenlunde tydelig bare på kjønnsmodne individer.Hos noen arter har imidlertid hannen
større finner, eller finner som er mer utdratt i spisser, og hos noen arter er fargene
finere, eller i hvert fall noe sterkere, hos hannen enn hos hunnen.
Eksempler fra tegningen
 Hos kardinaltetraen, Paracheirodon
axelrodi, er det vanskelig å se noen tydelig kjønnsforskjell. Hunnen vil imidlertid
nesten alltid fremstå med fyldigere bukomfang enn hannnen, når fiskene er kjønnsmodne
og noenlunde gyteklare. I en større stim med voksne kardinaltetraer bør det derfor være
mulig å kjønnsbestemme fiskene med en viss grad av sikkerhet. Tilsvarende vil man finne
hos de aller fleste karpelakser.
 Kongotetraen, Phenacogrammus interruptus, har også
større bukomfang på kjønnsmodne hunner enn på hanner.
 En langt tydeligere kjønnsforskjell hos kongotetraen er
imidlertid de langt utdratte finnene på hannene. Spesielt de mitterste strålene i
halefinnen er svært typisk overdimensjonert hos kjønnsmodne hanner. I tillegg har
hannene langt kraftigere farger.
 Dolkestikktetraen, Hyphessobrycon erythrostigma, er et
ytterligere eksempel på karpelakser som har forholdsvis tydelige kjønnsforskjeller.
Også her er bukomfanget større på kjønnsmodne hunner enn på hanner, ...
 ... men en langt tydeligere kjønnskarakter er utviklingen av en
langt utdratt ryggfinne på kjønnsmodne hanner. Gattfinnen vil også bli spissere, men
det er ikke fullt så tydelig.
|
