|
|
|
 |
 |
| |
| |
| |
Et eple i akvariet?
Blant de hyppigst innførte virvelløse dyrene til saltvannsakvarier finner vi de såkalte
sjøeplene. Disse, inntil 15-20 cm lange dyrene, er sjøpølser tilhørende slekten
Pseudocolochirus. Systematikken her er uklar, og man kan vanskelig si om de
dyrene som importeres hører til flere forskjellige arter, eller om det dreier seg om bare
én eller et par særdeles variasjonsrik arter.
Biologi og akvariehold
Sjøeplene kommer fra flere områder i det Indiske Hav og Stillehavet, men importeres
hovedsakelig fra Sørøst-Asia. Navnet kommer av den nærmest kulerunde formen dyrene kan
innta når de trekker seg sammen. I utslått tilstand er de nok fremdeles mindre
langstrakt enn hva de fleste andre sjøpølser er, men slektskapet er allikevel tydeligere
da. Dyret er tydelig delt i fem sektorer, med fem langsgående rekker av sugeføtter.
Disse er nesten alltid klart synlige, med en farge som står i sterk kontrast til resten
av dyret (som gult på et rødt dyr, eller rødt på et blått dyr).
Rundt munnåpningen sitter en krans av 10 kraftige forgrenede fangarmer. Også disse har
ofte, men ikke alltid, en markert kontrastfarge. Med hjelp av fangarmene samler sjøeplet
inn plankton som føres forbi av vannstrømmen. Etter tur føres armene, én og én, inn i
munnen og "slikkes" rene. Når man setter et sjøeple inn i et nytt akvarium,
søker det selv hurtig opp en best mulig plass for å drive sin planktonfangst. For å få
det til å trives i akvariet, er hyppige fôringer med variert levende eller frossent
plankton nødvendig. I motsatt fall vil dyret nesten alltid etterhvert skrumpe i
størrelse, inntil det til slutt dør.
Giftig! Giftig! Giftig!
Her er det på sin plass med en advarsel: Et sjøeple som dør kan skape alvorlige
forgiftninger i akvariet! Alle sjøpølser produserer giftstoffet holothurin. Denne
sterke giften er først og fremst konsentrert i dyrenes innvoller, og kan bl.a. bli
frigitt når dyret skades eller dør. Dette har mange akvarister smertelig erfart, ofte
for sent, når samtlige fisker i akvariet plutselig har dødd av akutt forgiftning. Dette
har ofte skjedd etter at sjøpølsen har forvillet seg opp i en sterkt neslende anemone
eller korall, blitt suget inn i filteret og dermed blitt revet i stykker, eller brent seg
på en ubeskyttet varmekolbe. Men det har også blitt rapportert om forgiftninger i
forbindelse med at sjøpølser har gytt egg.
Det er ingen grunn til å påstå at et dødt sjøeple alltid vil føre til forgiftninger.
Vi har selv opplevet at både sjøepler og andre arter av sjøpølser har dødd i akvarier
uten noen som helst skadevirkninger. Men selve det faktum at det kan gå galt, er kanskje
grunn nok til å tenke seg om noen ganger før man setter et sjøeple inn i et akvarium
med mange og verdifulle fisker. Ellers kan akvaristikken fortone seg litt for lik russisk
rulett!
© 1999, Aquarium World
|
|
|
