Symbioseanemoner anvendes som et fellesnavn på alle de store artene av sjøanemoner som lever i et symbioseforhold til klovnfisker. Totalt dreier det seg om ti arter fordelt på fem slekter. I akvaristisk sammenheng er slektene Stichodactyla (med 3 arter som regnes blant symbioseanemonene) og Heteractis (4 arter) de klart viktigste. De andre tre slektene er Cryptodendrum, Entacmea og Macrodactyla (hver med 1 art av symbioseanemoner).

Stichodactyla gigantea - en av de vakreste
Temaet for denne artikkelen er arten Stichodactyla gigantea, som må regnes som en av de aller vakreste symbioseanemonene. I likhet med de andre artene i sin slekt, har den forholdsvis korte tentakler som sitter tett på en dypt foldet munnplate. Munnplaten kan i ekstreme tilfeller bli hele 50 cm i diameter, men hos de aller fleste individene blir den ikke mer enn 15-20 cm. Til tross for det vitenskapelige navnets antydning om at den blir «gigantisk», så blir Stichodactyla gigantea faktisk dermed mindre enn flere av sine slektninger (S. mertensii kan oppnå en diameter på mer enn 1 meter!), og er bedre egnet for hold i akvarier.

Stichodactyla gigantea er vidt utbredt i Indo-Pacific, og en av de aller vanligste anemoneartene på korallrevene. I noen områder kan den være ekstremt tallrik, med store populasjoner av individer, tett i tett. Normalt finner man arten på svært grunt vann, gjerne på sandbunn nær land.

Stichodactyla gigantea kan være svært fargerik, med farger som spenner fra gult til brunt, rosa og grønt. Noen former kan ha intense, nesten lysende farger.

Akvariehold
Dersom man vil holde symbioseanemoner i sitt akvarium, likegyldig hvilken art, krever det dog at man tar visse hensyn ved innredning og valg av andre dyr til karet. Spesielt i mindre akvarier vil anemonene, p.g.a. sin sterke neslegift, kunne være et problem. De er svært mobile og kryper ofte rundt i akvariet, inntil de har funnet et sted å være, som tilfredsstiller alle deres krav med hensyn på f.eks. vannbevegelse og lysstyrke. På sine vandringer vil de lett kunne komme til å skade koraller og andre fastsittende evertebrater.

For overhodet å kunne sette store anemoner i et korallrevsakvarium, bør det ha et volum på minst 500 liter, og være slik innredet at anemonene ikke kan komme i kontakt med korallene. Stichodactyla gigantea er i så måte grei, ettersom den i naturen oftest finnes på sandbunn, og liker å sitte i sanden, heller enn å klatre oppover innredningen. Vær også oppmerksom på at tentaklene er svært klebrige og intenst neslende. Dersom man berører anemonen med en ubeskyttet hånd, vil tentaklene klebe seg så fast at de kan være vanskelige å fjerne uten å skade anemonen. Man kan også risikere ubehagelige brannskader på huden.

Klovnfiskpartnere
Det er vel nærmest selvsagt at man også holder klovnfisker i akvariet, dersom man først har anskaffet seg en symbioseanemone. I naturen ser man at forskjellige arter av anemoner er vert for forskjellige fiskearter. Hos Stichodactyla gigantea har man påvist 7 arter av Amphiprion; A. akindynos, A. bicinctus, A. clarkii, A. ocellaris, A. percula, A. perideraion og A. rubrocinctus. En av disse burde derfor være et glimrende valg for akvariet, selv om det viser seg at klovnfisker ofte også tar til takke med ukjente vertsanemoner i akvariet.

© 2000, Aquarium World