Aquarium World: Trachyphyllia geoffroyi

Fremdeles i dag er Trachyphyllia geoffroyi med i mange importer av akvariedyr fra Indonesia og Singapore, og det finnes vel knapt en eneste akvarist som ikke har holdt den i sitt akvarium eller i det minste sett den.

Trachyphyllia geoffroyi's hyppighet i handelen henger sammen med minst to forhold:

Den er lett å samle inn i naturen:

Den finnes i et stort område, fra Rødehavet og Østafrika, til det sørlige Japan, Australia og Ny Caledonia. Typiske leveområder er kystnære kantrev, ofte på sandbunn, mens den derimot er sjelden på oceaniske rev. Koloniene kan være fastsittende i et lite kontaktpunkt, eller ligge løse på substratet. I begge tilfeller er de lette for samlerne å plukke med seg.

Den er et takknemlig salgsobjekt:

Den tåler transport bra, og holder seg vakker lenge, selv i forholdsvis dårlige akvarier. Dersom kolonien er uskadd, slik at det levende vevet dekker hele skjelettet, er den heldigvis også lett å akklimatisere og lever bra, og lenge, i akvarier. Den har imidlertid ikke det store vekstpotensialet som f.eks. mange Acropora arter har.

Fargevariasjoner
Trachyphyllia geoffroyi utviser store variasjoner i farge. Vanligvis er de importerte koloniene gråblå, grågrønne eller svakt gulbrune, men det forekommer også sterkt rustrøde og intensivt fluorescerende grønne former.

Størrelse
Koloniene blir aldri store, hverken på revet eller i akvariet. Maksimal diameter på skjelettet er omkring 8 cm. Når polyppenes vev fylles helt med vann kan den imidlertid blåse seg opp til den betydelige størrelse av 20 cm eller mer. De enkelte polyppene (individene) er svært store, så selv velvoksne kolonier består kanskje bare 5-6 individer. Avgrensningen mellom polyppene er ofte noe utglidende, men man kan gjenkjenne dem på at hvert individ har bare én munnåpning.

Fødeopptak
Arten lever, som de fleste andre steinkoraller, overveiende av produksjonen fra de symbiotiske algene - zooxanthellene. Disse små algene lever inne i vertskorallens vev, hvor de driver fotosyntese og forsyner verten med næring. Om dagen blåser korallen seg derfor opp slik at algekoloniene får best mulig tilgang på lys. På nattetid slår den imidlertid ut sine rader av små tentakler, som sitter i krans rundt munnåpningene, og er i stand til å fange smått plankton.

Vi vet lite om hvor stor betydning fangst av plankton har for korallen i naturen, men konstaterer at den gjerne tar til seg smått plankton (f.eks. artemia) og planktonerstatning i akvariet. Den tar også temmelig grovt fôr, som f.eks. mysis, men det er mer usikkert om den faktisk er i stand til å fordøye dette skikkelig. Generelt synes kolonier som fôres å utvikle seg hurtigere, og bli større og kraftigere enn de som må klare seg med zooxanthellenes produksjon.