Steinkorallene fra slekten Tubastraea er noe av det vakreste vi ser i akvariehandelen. Slike kolonier er forholdsvis vanlige i importer, først og fremst fra Indonesia. På grunn av sin praktfulle, intense farge er de meget populære blant akvarister. Dessverre er de imidlertid ikke tilsvarende lettholdte i akvariet, og alt for mange kolonier går til grunne hos akvarister som ikke kjenner deres behov, eller ikke er beredt til å ta det arbeidet som hold av ahermatypiske koraller medfører.

Komplisert systematikk
Tubastraea har flere arter, men systematikken er besværlig og uoversiktlig. Noen artsidentifikasjon vil man derfor vanligvis ikke kunne lykkes med. De fleste og de vanligste artene er imidlertid nokså like med hensyn til krav til akvariemiljøet. De har alle store rørformede polypper med kraftig oransje grunnfarge, og tentakler som er intenst, nesten lysende, gule. Polyppene er samlet i knyttnevestore, halvkuleformede kolonier, eller de kan også danne mer spredde bestander av bare løst forbundne polypper. Det finnes også brunfargede arter, men disse er svært sjeldne i akvariehandelen.

Mangler zooxantheller
I motsetning til de fleste andre koralldyr som vi finner i handelen, mangler Tubastraea-artene symbiotiske alger, de såkalte zooxanthellene. Som ikke-fotosyntetiserende, ahermatypiske koraller kan de vokse i områder med lite lys, eller sågar i fullstendig mørke. Dermed unngår de konkurranse fra de langt mer hurtigvoksende hermatypiske korallene (som altså utnytter lyset som energi til zooxanthellene). I naturen er voksestedene for Tubastraea derfor oftest å finne i huler og mørke kløfter.

Krevende fôring!
Det faktum at korallen mangler zooxantheller gjør den imidlertid også fullstendig avhengig av fôring for å få nok energi. Aktuelt fôr er f.eks. findelt kjøtt av reker og muslinger, artemia og forskjellige typer av kommersielt tilgjengelig planktonerstatning. Ideelt fôrer man korallen ved å sprute fôret direkte over polyppene med en lang pipette. Og den behøver svært mye fôr, faktisk så mye at det kan bli et problem i mindre akvarier med begrenset filtreringskapasitet.

Dersom koloniene ikke får tilstrekkelig med fôr, vil det første symptomet på matmangel oftest være at vevet som dekker skjelettet begynner å trekke seg tilbake, slik at det blir nakne flekker inne mellom polyppene. Etterhvert som problemet tiltar vil korallen nærmest «visne bort». De nakne flekkene er også et problem ved at de gir alger anledning til å feste seg inne i kolonien, og forskjellige skadeorganismer får et lett tilgjengelig angrepspunkt.

Plassering i akvariet
Plasseringen av koloniene er også av kritisk betydning. Aller helst skal de settes i halvskygge, hvor alger utgjør et minst mulig problem. Videre behøver de kraftig vannsirkulasjon, men ingen pumper må plasseres slik at de blåser vannstrømmen direkte på korallen.

Tubastraea-kolonier i naturen sitter vanligvis under overheng eller i steile hulevegger. Dette bør også etterlignes i akvariet ved at kolonien festes opp/ned eller på høykant. Det kan gjøres ved at man borer inn en plast- eller nylonskrue, som så hektes fast i et hull i akvariets innredningsmaterial. Så sant kolonien ikke er alt for stor og tung, vil man også kunne feste den med klebende epoxy-kitt for akvariebruk (f.eks. AquaStik™).

Dersom en Tubastraea-koloni legges flatt på bunnen av akvariet er det stor risiko for at det samler seg detritus mellom polyppene. Slike slamansamlinger vil, i likhet med vevskader p.g.a. matmangel, gi et bedre angrepspunkt for parasitter og kan direkte føre til forråtnelse av korallens vev.

© 2000, Aquarium World