De fascinerende kolonianemonene, medlemmer av nesledyr-ordenen Zoanthiniaria, er tallrike i tropene - ikke minst på korallrevene. Mange arter er lette å finne og å samle inn, og derfor vanlige i akvariehandelen.

Utfra generell bygning har kolonianemonene mange fellestrekk med sjøanemonene (orden Actiniaria). Den enkelte polypp er svært lik, med fot, stamme, munnskive og tentakler. Indre anatomi viser også mange fellestrekk. I likhet med anemonene, men i motsetning til de fleste andre kolonidannende nesledyr, har kolonianemonene ikke noe skjelett. Det eneste unntaket i så måte er den sjeldne og lite kjente slekten Gerardia. Imidlertid kapsler mange arter sedimenter (slampartikler, sand) inn i vevet, ettersom de vokser. Vevet blir dermed fastere, og gir støtte og beskyttelse til polyppen.

Vekstform
I motsetning til hva populærnavnet antyder, er det ikke alle kolonianemoner som danner kolonier. Faktisk lever noen av dem separat, som vidt spredte individer. Blant de kolonidannende artene er det tre hovedtyper av vekstform, definert etter hvorvidt og hvordan polyppene er bundet til hverandre.

solitær vekst; uten kontakt mellom de voksne polyppene

løst sammenvokste kolonier; hvor polyppene står i kontakt gjennom et krypende vev (coenenchym)

massive kolonier; hvor polyppene er helt innfelt i et felles, velutviklet coenenchym

Symbiotiske alger og næringsopptak
De fleste kolonianemoner har, i likhet med de fleste andre tropiske nesledyrene, symbiotiske alger (zooxantheller) som lever inne i vevet. Disse algene bidrar med næring til verten, men det er usikkert hvor viktige de er, i forhold til andre næringskilder. Tydeligvis varierer deres betydning mye. Mange kolonianemoner (Palythoa, Protopalythoa og Zoanthus) åpner seg når det er lyst, hvilket er en temmelig typisk atferd hos nesledyr som er avhengige av zooxanthellenes produksjon. Andre (Isaurus og Sphenopus) åpner seg kun om natten, og det kan da også ses at de aktivt fanger og spiser plankton. Det er også kjent at flere av de artene som er åpne om dagen, deriblant de fleste Protopalythoa spp., spiser betydelige mengder plankton, spesielt krepsdyr.

Ved akvariehold viser det seg i praksis at flertallet av de vanlig importerte kolonianemonene kan klare seg bra utelukkende på zooxanthellenes produksjon. Ikke desto mindre vil næringstilskudd, gjennom fôring med smått plankton eller planktonerstatninger, vanligvis forbedre vekst og formering.

Formering
Hos de fleste kolonianemoner fra korallrev er ukjønnet formering den vanligste forplantningsmetoden. Den foregår også usedvanlig hurtig, og kan føre til kolonier på opptil en meter i diameter. Store områder kan være dekket av flere tusen, genetisk helt identiske, polypper. Med sikkerhet forekommer også kjønnet formering, men så langt er denne lite utforsket hos kolonianemonene. Noen arter har separate kjønn, mens andre er hermafroditter.

På neste side kan du lese om
Systematikk og akvariehold

(OBS! Siden kan ta litt lang tid å laste ned, pga mange bilder)

© 2000, Aquarium World