Aquarium World











Salt eller fersk?

Fisk
Arter i handelen

Evertebrater
Arter i handelen

Algespisere

Teknikk
Historisk tilbakeblikk
Vellykket?
Litt biologi
Teknisk introduksjon
Avfallsstoffer
Kalsium
Belysning

 
 
 
Kolonianemoner - del 2
På denne siden omtales systematikk og akvariehold av de vanligste kolonianemonene i handelen. Mer generell informasjon om vekstform, næringsopptak og formering finner du på denne artikkelens første side.
Protopalythoa spp. er blant de største kolonianemonene. Polyppene kan bli 15 til 25 mm høye, og 7 til 11 mm diameter i stammen. Fullt utslått kan munnskiven bli hele 2-3 cm tvers over. Noen varianter, som denne grønne fra Indo-Pacific, har utrolig vakre farger.
Familien Zoanthidae
De viktigste slektene av tropiske kolonianemoner er Palythoa, Protopalythoa og Zoanthus, som alle tilhører familien Zoanthidae. Disse tre slektene er de hyppigst forekommende, ikke bare på revet, men følgelig også i akvariehandelen. Den merkelige Isaurus tuberculatus, med sine opptil 16 cm høye, avlange og lett bøyde polypper, er utbredt i tropiske strøk over hele verden.Mer sjelden kan man også treffe på Isaurus spp. i handelen, mens derimot den siste slekten i familien, Sphenopus, sannsynligvis ikke har blitt importert foreløpig. Det er viktig å merke seg at de fleste av de vanlig akvarieartene som tidligere har blitt regnet som Palythoa spp. i akvarielitteraturen, skal plasseres i Protopalythoa. Til slekten Palythoa regner man nå bare de artene som har polyppene dypt innfelt i coenenchymet.

Identifisering lengre ned enn til slektsnivå er meget vanskelig. Inntil grundige vitenskapelige undersøkelser har blitt gjort, er de fleste artene fra Indo-Pacific umulige å navngi. For de karibiske artene er situasjonen bedre, og det finnes gyldige navn for de fleste av de forholdsvis få artene.
Zoanthus sociatus er vanlig i importer fra Karibien. Polyppene blir sjelden mer enn 1,5 til 2 cm høye, og omkring 1,5 cm i diameter.
De aller fleste medlemmene av Zoanthidae er temmelig små dyr, vanligvis med en polyppstørrelse på 1 til 2 cm i diameter (Isaurus-artene kan imidlertid bli opptil 16 cm lange). Tentaklene er vanligvis 3-5 mm lange, men hos noen få arter kan de nå en lengde på hele 2-3 cm. Fargen er svært variabel, og de mest fargerike formene kan være vakkert røde, oransje, gule, turkise eller grønne. Langt vanligere er det imidlertid å se dyr med brune eller brunlige farger. Stammen, munnskiven og/eller tentaklene har ofte farger som står i kontrast til hverandre.

Generelt trives alle kolonianemoner fra familien Zoanthidae bra i akvarier, så sant man har kontroll over algeveksten og tilbyr dyrene tilstrekkelig med lys. Enten lysrør eller metallhalogenlamper vil være bra for de fleste artene, men flertallet misliker å plasseres direkte under reflektoren på metallhalogenlamper.

Familiene Epizoanthidae og Parazoanthidae
Ytterligere to slekter er vanlige nok i handelen til at de er verdt å nevne her. Disse er Epizoanthus (familien Epizoanthidae) og Parazoanthus (familien Parazoanthidae). Begge finnes vanligvis voksende på overflaten av andre dyr; først og fremst på svamper, hydroider eller gorgonier. Noen Epizoanthus spp. kan også finnes på steiner, og noen få dypvannsformer av samme slekt lever i symbiose med eremittkreps. Parazoanthus swiftii fra Karibien lever voksende på en svamp. Den er lett å identifisere, under forutsetning av at man vet at kolonien ble importert fra Karibien. Kolonianemonen selv er relativt hardfør i akvarium, men dens svamp-vert er dessverre langt vanskeligere å holde.Noen arter vokser helt innfelt i vertens vev, mens andre (f.eks. den karibiske Parazoanthus swiftii) har hele coenenchymet på utsiden av sin svamp-vert.

Også i disse slektene er systematikken svært uoversiktlig. Det finnes minst 53 beskrevne arter av Epizoanthus og 25 av Parazoanthus, men de fleste er dårlig definert. Bortsett fra for noen få karibiske arter, er artsbestemmelse knapt mulig med dagens kunnskap.

I motsetning til de fleste andre kolonianemoner, finner vi ikke zooxantheller hos flertallet av artene i disse to slektene. I akvariet er det derfor helt nødvendig å fôre med plankton eller planktonerstatninger. Belysningen ser ikke ut til å være viktig, men algefrie forhold er absolutt påkrevet. Mange arter har vist seg å være hardføre i akvarier, men dessverre er det ofte langt vanskeligere å holde liv i vertsdyret over lengre tid. Noen av artene ser ut til å kunne leve i akvariet også uten sin vanlige vert.

© 2000, Aquarium World