Dersom du har lest foregående side, om froskefiskenes spisevaner, burde det være unødvendig å påpeke at Antennarius-artene er dårlig egnet for kombinasjon med de fleste andre fisker. Kun fisker som er dobbelt så store som dem selv kan være trygge. Forøvrig bør man ha tilgang til levende fôr om man skal holde froskefisker. Levende småfisk, mysis, o.a. er ofte det eneste som tas, men noen individer lar seg også tilvenne dødt fôr - som f.eks. fiskefilet og reker. Fôring bør gjøres ca 2 ganger i uken.

Virvelløse dyr, bortsett fra reker og andre krepsdyr, kan kombineres med froskefisk uten vesentlige problemer. Man bør imidlertid unngå sjøanemoner og andre nesledyr med kraftig neslegift ettersom froskefiskene lett kan komme uforvarende i kontakt med dem og brenne seg. Forøvrig vil det store fôrbehovet hos froskefisker kunne gjøre det vanskelig å holde god nok vannkvalitet for de mest ømfintlige virvelløse dyrene.

Alle froskefisker er meget rolige og beveger seg lite. Det meste av livet tilbringer de stille, liggende på bunnen. En gang i blant må de imidlertid flytte litt på seg, og da spaserer de vanligvis rolig bortover bunnen med hjelp av bryst- og bukfinnene. De kan anvende både symmetrisk, diagonalt parret gange (slik firbeinte landdyr vanligvis gjør), og mange forskjellige usymmetriske gangarter. Når de har behov for å bevege seg hurtig, kan de benytte en slags jet-fremdrift ved å presse vann hurtig og kraftig ut gjennom de bakovervendte gjelleåpningene.

Froskefisker har noen ganger lagt egg i akvarier, men de er foreløpig ikke oppdrettet i fangenskap. Den største utfordringen ved oppdrett, utover å skaffe egnet fôr til yngelen, synes å være å få et par som passer sammen og ikke spiser hverandre med en gang de møtes.

Noen data om de tre Antennarius-artene som er avbildet på 'Aquarium World':

Antennarius commersoni: Svært vidt utbredt i Indo-Pacific, fra Rødehavet og Øst-Afrika, til kysten av Mellom-Amerika. Finnes fra overflaten ned til ca 45 meters dyp, vanligst på ca 20 m dyp. Mange fargevariasjoner beskrevet; gulbrun med brune flekker, sitrongul, brun med lilla flekker, oransje med brune flekker, rosa, knallrød, murstensrød, grønn med lilla og hvite flekker, svart, osv. Inntil 30 cm lang. Holder seg oftest synlig i akvariet på dagtid.

Antennarius hispidus: Fra det vestlige Indo-Pacific; Øst-Afrika til Fiji. Fra overflaten til 90 m dyp, vanligst ved 4-50 m. En av de mindre fargerike froskefiskene, med "hårete" skinn. Vanligvis gulaktig til lys brun med mørkere striper eller avlange flekker. Inntil 20 cm lang. Litt kjedelig utseende art (i forhold til mange andre froskefisker) som har en tendens til å stikke seg vekk i akvariet.

Antennarius maculatus: Sentrale Indo-Pacific, fra Mauritius i vest til Salomon-øyene i øst. Forholdsvis grunt levende art, sjelden funnet dypere enn 10 meter. Fargerik og svært variabel i tegning. Kremfarget, sitrongul, gulgrønn, sjokolade-brun, svart; alltid med store vorter i huden og mønstre i kontrastfarger, f.eks. i hvitt, rosa, rødt eller rustbrunt. Maksimalt 10 cm lang. Dagaktiv og vanligvis lett synlig i akvariet. Størrelse og atferd tilsier at den er en av de beste froskefiskene for hold i et korallrevsakvarium.

Dette er side 3 (av 3) om froskefiskene, begynnelsen av artikkelen finner du ved å følge denne linken.

© 2000, Aquarium World