Furukonglefiskene kler sitt navn meget bra: De er middels store, litt klumpete fisker med kraftige, forstørrede skjell som danner et solid, furukonglelignende panser. De færreste mennesker har sett dem i naturen, ettersom de lever på dyp fra 20 til 200 meter. Dessuten holder de seg som oftest i skjul om dagen, og kommer først frem når mørket faller på. Da er de til gjengjeld lett å oppdage, ettersom de er utstyrt med spesielle organer som produserer lys (les mer om dette fenomenet, bioluminescens, ved å følge denne linken). I stummende mørke vil man se noen blinkende, blågrønt lysende punkter som beveger seg. Selve fiskene ser man imidlertid ikke før man lyser på dem med en kunstig lyskilde.

Hvordan?
For furukonglefiskenes del er det faktisk litt misvisende å si at de produserer lys. Den egentlige lysprodusenten er bakterier, men fisken hjelper dem ved å ha utviklet spesielle organer hvor bakteriene vokser og trives svært godt. For å få maksimal effekt og nytte av lyset er disse organene faktisk også utstyrt med både reflektor, fargefilter (rød-filter) og linse.

Litt systematikk
Furukonglefiskene utgjør en liten familie, Monocentridae, med bare to slekter - Cleidopus og Monocentris. Cleidopus har arten C. gloriamaris som lever langs kystene av Australia. Monocentris har to sikre arter; M. japonicus og M. reedi. I litteraturen finner man ofte påstanden at Monocentris japonicus kun finnes på store dyp ved kystene av Japan og Filippinene (vi har selv tidligere begått den feil å spre den oppfatningen). Den er imidlertid faktisk den art som har den største utbredelsen av alle artene i familien. Utbredelsen strekker seg fra Japan og Australia i øst, til Rødehavet og Sør Afrika i vest, men alle steder finnes den meget dypt - fra 40 m og nedover. Monocentris reedi, finnes kun ved vestkysten av Chile. Det er dessuten beskrevet en art fra New Zealand, M. neozelanicus, men dens status som gyldig art er noe usikker.

De vanligste akvarieartene
Såvel Cleidopus gloriamaris som Monocentris japonicus forekommer av og til i akvariehandelen, men ingen av dem er vanlige. På grunn av vanskeligheten med å fange dypvannsfisker blir de også overveiende temmelig kostbare. De er svært vanskelige å skille fra hverandre om man ikke kjenner artene fra før. Det beste kjennetegnet er at Cleidopus har større og mer fremtredende lysorganer, som er lett synlig på hver side av fiskens underkjeve. Når fisken lukker munnen helt igjen dekkes organene av overkjeven, slik at lyset forsvinner. Monocentris har mindre lysorganer, plassert i underkant av underkjeven.

På neste side kan du lese om
'Furukonglefisk i akvariet'

© 1999, Aquarium World