Det finnes også flere arter av sopper som produserer lys, og en mengde virvelløse dyr. Ildfluen (som er en bille, og ingen flue) er kanskje den mest allment kjente av disse, men det finnes også en mengde lysende organismer i havet; morild, maneter, koraller, børstemarker, pigghuder, krepsdyr og mollusker. Blant virveldyr er bioluminescens imidlertid svært sjelden - fenomenet er beskrevet utelukkende fra fisker. Til gjengjeld finnes det mer enn 200 arter av fisk som har denne egenskapen.

Selv-luminescerende fisker
Det finnes to hovedgrupper av luminescens hos fisk. De mest avanserte er de selv-luminescerende, som selv produserer lyset med spesialiserte celler som kalles 'photophorer'. Disse cellene kan være samlet i organser som lyser opp på selve fiskenes overflate, eller fisken kan avgi et lysende sekret som blander seg i vannet og skaper en sky av gnister. Selv-luminescens finner vi bl.a. hos enkelte haier (i slektene Spinax, Centroscyllium og Etmopterus) og hos en elektrisk rokke (Benthobatis moresbyi). Blant beinfiskene finner vi slike selvlysende arter innen familiene Batrachoididae (paddefisker), Stomiatidae (dyphavsdrakefisker) og Myctophidae (lanternefisker).

I symbiose med bakterier
Den andre gruppen av lysende fisker produserer ikke lyset selv, men får det fra luminescerende bakterier (Photobacterium) som lever i et symbiotisk forhold med fisken. Det finnes representanter for denne gruppen i svært mange fiskefamilier. I to av disse familiene, Serranidae (havabborrer) og Apogonidae (kardinalabborrer), finner vi også mange ikke-lysende arter som er velkjente for saltvannsakvarister. Familiene Anomalopidae (lyktøyefisker) og Monocentridae (furukonglefisker), som bare har luminescerende arter, har også korallrevsarter som er kjente for noen akvarister. På svært dypt vann (1000 meter eller mer) finner vi dypvannsfisker med fantastiske lysmønstre (det er forresten ikke bare lysmønstret som er fantastisk, men like ofte hele fisken). Evnen til å avgi lys finner vi bl.a. hos arter i Saccopharyngidae (pelikanåler) og Ceratiidae (dyphavsmarulker).

De symbiotiske bakteriene kan forekomme i meget store konsentrasjoner. I lysorganet hos lyktøyefisken Photoblepharon palpebratus har man f.eks. kunnet påvise hele 10 milliarder bakterier pr kubikkcentimeter! Bakteriene invaderer fiskens lysorgan når den befinner seg på larvestadiet.

Hvordan?
Lyset fra de lysproduserende bakteriene kommer tilnærmet kontinuerlig. Fisken har ingen mulighet til å påvirke selve produksjonen av lyset, men kan allikevel regulere lyseffektene ved å vekselvis blende for og åpne for lyskilden. Det kan dels gjøres ved at et "gardin" (lik et øyelokk) trekkes foran organet, eller ved at lysorganet vendes eller presses i skjul, f.eks. bak et kjeveben.

Hvorfor?
Hvilken nytte fiskene har av lyset de skiller ut er noe usikkert, men for mange arter er det sannsynligvis først og fremst en hjelp ved jakt på føde. Lyspunktene antas å lokke til seg byttedyr, som f.eks. copepoder (hoppekreps) og andre små krepsdyr. Det kan også tenkes at lyset kan fungere som et kommunikasjonsmiddel overfor artsfrender, eller rett og slett for å orientere seg i det ellers stummende mørket. Kanskje kan blinking med lyset også forvirre fiender som jakter på dem.

© 1999, Aquarium World