De store og tunge sakene på årets (april, 2000) partskonferanse i CITES (COP11) dreide seg om handel med elefanter og vågehval. Elefantsakene dreiede seg stort sett om retten til å handle med elefenben, hvor Sør-Afrika, Botswana, Namibia og Zimbabwe ønsket dette for sin respektive nasjonale bestander. Hvalsakene var reist av Norge og Japan, som ønsket mulighet for handel med hvalprodukter fra definerte bestander.

Både hval og elefant har etterhvert blitt svært tunge symbolsaker for naturvernet. Det kom derfor ikke som noen stor overraskelse at alle disse forslagene om økt adgang til handel ble nedstemt, til tross for betydelig uoffisiell støtte til det vitenskapelige fundamentet bak forslagene.

Akvaristisk interessante saker
Det var to saker ved COP11 som hadde direkte betydning for akvariehandelen: et utkast til vurdering av handelen med sjøhester og andre medlemmer av familien Syngnathidae og forslag til fjerning av korallsand, korallgrus og død korallstein fra CITES' appendix II.

Undertegnede (Akvariekonsulenten Svein A. Fosså) fikk følge arbeidsgruppediskusjonene for begge disse gjennom mitt oppdrag for Ornamental Fish International. De endelige vedtakene som ble gjort bærer vitnesbyrd om at det ennå er håp for vitenskapelig dokumentasjon i CITES-systemet, bare man styrer unna de politisk mest betente artene. I det nedenstående vil jeg bare kort oppsummere essensen i vedtakene som ble gjort

Sjøhester og andre Syngnathidae-arter
Sjøhester, samt noen av deres slektninger i familien Syngnathidae, er sterkt truet pga biotopødeleggelse over hele verden. En ytterligere trussel antas å ligge i handelen for tradisjonell kinesisk medisin, souvenirer og kuriosa, samt akvariehandelen.

I følge tall presentert i bakgrunnsinformasjonen for COP11 anslås det at det årlige forbruket av døde, tørkede sjøhester er mer enn 45 tonn bare i Asia. Det tilsvarer utrolige 16 millioner eksemplarer! Sjøhestene brukes medisinsk til behandling av et bredt utvalg av sykdommer og lidelser, som f.eks. astma, impotens, beinbrudd og hjerteproblemer. Den fremlagte rapporten antyder også at mange hundre tusen individer av sjøhester årlig omsettes levende i akvariehandelen.

Det ble reist betydelig tvil om holdbarheten i bakgrunnsmaterialet. Bl.a. kunne akvariebransjen sannsynliggjøre at tallene for omsetning i akvarieindustrien var feil med en faktor på minst 50-100. Selv i USA, som med sikkerhet er det landet som har det største markedet for saltvannsakvariefisk, er årlig omsetning sannsynligvis ikke mer enn 5.000 til 10.000 eksemplarer. Flere hundre tusen MÅ være feil.

Vedtaket på COP11 sier nå at man skal arbeide med videre utredning av de faktorer som sannsynligvis påvirker bestandene av sjøhester. I dette arbeidet har også akvariebransjen uttrykt ønske om å medvirke for å skaffe mest mulig nøyaktig data, både om handelens størrelse og bestandenes situasjon i naturen. Ved den neste partskonferansen om et par år, vil saken bli tatt opp igjen.

Handel med steinkoraller
Steinkoraller, Scleractinia, har vært på CITES appendix II i mange år. Det har imidlertid vært betydelig uklarhet om hvordan spesifikasjonene i CITES skal tolkes, slik at noen land også har krevd CITES-dokumenter for døde (og til dels fossile) rester etter koraller.

CITES gjelder klart for alle levende og døde eksemplarer av en art, samt for produkter laget av slike. I tilfeller når en korall blir drept for at skjelettet skal anvendes som dekorasjon eller til smykke-produksjon er det derfor opplagt at CITES kommer til anvendelse. Imidlertid er det naturens gang at koraller dør med alderen og brytes ned til kalkstein, små og store fragmenter, grus og sand. Hele staten Florida (USA) består f.eks. av kalkstein som en gang var korallrev. Skal denne typen geologisk materiale omfattes av CITES?

I saksdokumentet som ble fremlagt for COP11 var det spesifisert forskjellige alternativer for hvordan man burde behandle handel med sand, grus og stein av korall-opprinnelse. Dessuten hvordan handel med levende og døde koraller skal registreres. Vedtaket sier bl.a. følgende (forenklet tekst):

Korallsand (materiale som utelukkende eller delvis består av finknuste fragmenter av døde koraller, og som ikke er større enn 2 mm i diameter, og ikke er identifiserbart til slekt) omfattes ikke av CITES. Handel er derfor ikke underlagt krav om CITES-dokumenter.

Korallfragmenter - inklusive grus (løse fragmenter av døde koraller, som ikke er identifiserbare til slekt, i størrelse 2 mm til 30 mm i diameter) omfattes ikke av CITES. Handel er derfor ikke underlagt krav om CITES-dokumenter. USA og EU argumenterte sterkt for at det skulle settes en øvre grense ved 20 mm diameter, men de fikk ikke gjennomslag for dette.

Korallstein - inklusive levende stein og substrat (hardt, sammensatt materiale, større enn 3 cm i diameter, dannet av fragmenter av døde koraller, ikke identifiserbart til slekt, og som også kan inneholde sammenstøpt sand, kalkalger og andre sedimentære bergarter) er omfattet av CITES og handel er dermed underlagt krav om CITES-dokumenter. Slik stein skal registreres i importstatistikken under navnet 'Scleractinia'. Vedtaket sier imidlertid også klart at fossil (fossilized) korall er unntatt fra CITES.

Akvariebransjen lyktes ikke i å få gjennomslag for sin argumentasjon om at store deler av den "levende stein" og substratstein (= stein som f.eks. bløtkoraller vokser på) som faktisk kommer på markedet ikke har korall-opprinnelse eller at den kan defineres som fossil, p.g.a. interstitielle avleiringer i steinen. Som det nå ser ut, blir det (som før) opp til de enkelte medlemsland i hvilken grad de vil kreve CITES-dokumenter for levende stein og substratstein, eller eventuelt opp til akvariebransjen å dokumentere at et gitt parti av stein faktisk er å definere som fossilt eller at det ikke inneholder koraller.

Registrering av koraller i handelen: Det er ingen diskusjon om det faktum at gjenkjennelige (recognizable) steinkoraller er omfattet av CITES. Derimot har det vært noe ulik praksis om hvordan slike koraller skal føres i statistikkene. Nå foreligger vedtak om at alle døde steinkoraller (untatt de som er spesifisert ovenfor som sand, fragmenter og korallstein) og alle levende steinkoraller skal identifiseres til art der det er mulig, ellers til slekt. CITES-sekretariatet skal utarbeide lister over korallslekter hvor identifisering til slektsnivå er tilstrekkelig.

Mengdene av koraller skal registreres i vekt (kilogram) for døde koraller og korallstein, og i antall (number of pieces) for levende koraller transportert i vann.

Følg denne linken for å gå til første side i denne artikkelen om CITES.

©2000, Aquarium World