Alle dyr tilhører en eller annen art. Artene inngår i slekter; slektene i familier; familiene i ordener; osv. Arbeidet med å plassere alle dyr i et slikt system (et hierarki) kalles å klassifisere. Når man skal presentere en klassifikasjon er det, naturlig nok, viktig at det ikke kan være noen tvil om hvilke dyr man snakker om. Man er m.a.o. avhengig av å ha et godt, mest mulig stabilt og nøyaktig system for navnsetting. Derfor har vitenskapen utviklet systemet med vitenskapelige, i folketale såkalt "latinske" navn, som de fleste akvarister uvilkårlig støter på før eller senere. Det er imidlertid ikke alltid like populært med disse navnene, som kan virke vanskelige både å lære seg og å uttale.

Hvorfor ikke heller bruke norske navn?
Populærnavnene - eller "de norske navnene" som vi vanligvis sier her i Norge - er selvsagt svært lette å ty til. Ofte er de også nøyaktige nok, i hvert fall for vårt akvaristiske behov, men dersom man går dem skikkelig etter i sømmene viser det seg fort at de av natur er temmelig unøyaktige og upresise. To akvarister i samtale tror kanskje at de snakker om det samme, mens de i virkelighetene legger helt forskjellige ting i navnet de bruker som basis for samtalen.

Hva er en gullfisk?
En av de mest klassiske misforståelsene ligger på navnet "gullfisk". For en litt avansert akvarist vil "gullfisk" nesten alltid bety arten Carassius auratus - en asiatisk karpefisk som er en klassiker i akvaristikkens historie, og fortsatt en av de aller mest solgte akvariefiskene. Blant nybegynnere i hobbyen, eller særlig blant mennesker som aldri har eid et akvarium i det hele tatt, blir "gullfisk" imidlertid like ofte anvent som et fellesnavn på alle fisker som holdes i akvarium eller hagedam, eller i hvertfall for alle som har en gullaktig farge.

De som mener at "gullfisk" er Carassius auratus er, på sin side, ofte usikre på i hvilken grad navnet også dekker de ulike variantene av arten, så som "slørhaler", "komethaler", "løvehoder" etc. Dersom du spør meg, vil jeg svare at alle avlsformene av Carassius auratus definitivt hører hjemme under navnet "gullfisk", og at de eventuelt kan spesifiseres som "slørhale-gullfisk", "komethale-gullfisk", "løvehode-gullfisk" osv. Men dette står ikke skrevet noe sted, i hvert fall ikke i form av noen lov eller almenngyldig regel. Bruken av navnene går på min definisjon, eller definisjonen til den eller de som jeg personlig velger å følge.

Når to er én...
Gullfisk-problemet ovenfor kan man kanskje avvise med begrunnelsen at det bare er de som ikke vet bedre som tar feil (?). Det er imidlertid temmelig vanlig at to eller flere forskjellige arter beskrives med samme populærnavn. Hva legger f.eks. du i navnet "sommerfuglfisk"? Er det saltvannsfiskene i slekten Chaetodon, eller er det den afrikanske ferskvannsfisken Pantodon buchholzi? Begge disse kalles "sommerfuglfisker" på norsk, og det ene er like riktig (eller galt) som det andre.

Når én er to, eller tre, eller fire...
Enda vanligere er det at en og samme art blir utstyrt med flere forskjellige populærnavn. Anostomus anostomus kalles f.eks. både "praktbunntitter", "praktbunnkikker" og "praktpennefisk" i norsk akvarielitteratur; og på Leporinus fasciatus har jeg funnet så forskjellige navn som "båndleporinus", "båndmudderlaks" og "ringpennefisk". Paracheirodon axelrodi forhandles under navnene "kardinaltetra", "kardinalneon" og "rød neon", og Puntius schwanenfeldi har jeg funnet solgt som både "svanebarbe", "admiralbarbe", "tinnbarbe", "tinnfoliebarbe", "staniolbarbe" og "sølvhai". Navnet "sølvhai" brukes også (mer korrekt, kanskje) som navn på Balantiocheilos melanopterus, men den forekommer også bl.a. under navnene "haibarbe" og "TV-barbe". Sistnevnte navn dukket angivelig opp da arten for alvor ble kjent i Norge fordi NRK hadde den i sitt TV-pauseakvarium for mange år siden. På illustrasjonen ovenfor ser du også noen eksempler på helt annerledes utenlandske navn på samme fiskeart.

Det er ikke så lett!

© 1999, Aquarium World