'The Freshwater Fishes of the Indian Region' er en utvidet og oppdatert oppfølger til Jayarams forrige bok 'The Freshwater Fishes of India, Pakistan, Bangladesh, Burma and Sri Lanka' som ble utgitt i 1981 og gjenopptrykket i 1994. Sidetallet er utvidet fra 475 + 13 plansjer til 551 + 18 plansjer, og billedmaterialet (utelukkende strektegninger) er overveiende blitt betydelig forbedret. Fremdeles er det imidlertid en del tegninger som er generende dårlige, både rent estetisk og for vitenskapelig formål betraktet.

Dette er ingen bok for den alminnelige akvarist, som trolig vil ha mer glede av Tekriwal & Rao's hobby-orienterte bok som omtales et annet sted i 'Aquarium Worlds' bokspalte. Den mer vitenskapelig interesserte akvarist, som også kjenner ichtyologisk terminologi og taksonomiske arbeidsmetoder, vil imidlertid kunne ha betydelig nytte av 'The Freshwater Fishes of the Indian Region'.

Totalt 852 arter, fordelt på 272 slekter og 71 familier, behandles i boken. Det omfatter alle kjente rene ferskvannsarter fra det indiske subkontinentet (India, Pakistan, Bangladesh, Myanmar, Nepal og Sri Lanka), samt mange sekundære ferskvannsarter (brakkvannsfisker og saltvannsfisker som periodisk oppsøker ferskvann). Boken har også en omfattende bibliografi med 649 referanser til arbeider over indiske ferskvannsfisker.

Dersom man er så interessert i spesialisert ichtyologi at man vurderer å kjøpe Jayarams bok, har man formodentlig allerede egne oppfatninger om systematiske og nomenklatoriske problemstillinger som berøres i boken. Uansett er det interessant å se at Jayaram holder fast ved å betrakte Brachydanio som egen slekt, og ikke som underslekt til Danio. Videre noterer vi oss at han plasserer Rasbora vaterifloris i slekten Rasboroides BRITTAN.

Slekten Capoeta betrakter han som monotypisk, med kun arten C. capoeta, og alle asiatiske barbe-arter som ofte har blitt innlemmet i slekten Barbus plasseres Jayaram i Puntius. Barbus betraktes (i tråd med de fleste moderne systematiske arbeider) som omfattende utelukkende europeiske slektninger av B. barbus. Jayaram lister forøvrig opp 55 arter og 6 underarter av Puntius fra det indiske subkontinentet.

Videre merker vi oss at Jayaram ikke aksepterer underartsstatus for Badis badis burmanicus, men regner den som synonym med nominatformen Badis badis. Honningguramien velger han (pussig nok) å kalle Colisa sota, ikke C. chuna.

Med forundring ser vi at han har utelatt Channa bleheri i listen over Channa-arter fra det indiske subkontinent, selv om den vitterlig finnes både i Assam og Myanmar, mens han har med 9 andre arter inkl. den helt nybeskrevne C. panaw MUSIKASINTHORN, 1998. Den indiske dvergkulefisken Tetraodon travancoricus oppgis å være svært sjelden og kun forekomme i Pamba River i Kerala, mens den faktisk fanges flere steder i Kerala og Karnataka og forekommer i store ansamlinger (TEKRIWAL, pers. medd., 1999).

Konklusjonen blir, tross noen lett synlige mangler, og uten at vi har hatt tid til å studere den i detalj ennå, at Jayarams nye bok er et "must" for alle som er seriøst interessert i fiskefaunaen i India, Sri Lanka og nabolandene. Dette er imidlertid en forholdsvis tung vitenskapelig avhandling, som krever noe kunnskaper i ichtyologi for å forstås.

Klikk for å gå tilbake til oversikten over

'Bokomtaler'

© 1999, Aquarium World